Double-click here to change image
Help the Indians!

Vil du hjelpe oss å gi noe tilbake til de som ble frarøvet alt! 

Øyeblikkets Mester gir av sitt overskudd, vil du være med å bidra?

 

Les denne meldingen fra Autumn Two Bulls.

 

The struggle of the rez life- how do we over come it?

10. januar 2010 kl. 22:15
As i stood outside this morning and watched my cihildren play on the earth that my ancestors faught and died for. I wondered what the furture has instore for them. And it brought tears to my eye's. I know i have to work harder. To bring awarness and bring economical development about our crucial conditions here on the Pine Ridge reservation. I don't know that people can possibly understand unless you have to live in poverty and genocide. I fear for the furture generations. I can only do so much to bring AID here for my people. I can travel and speak but if nobody is listening then what. I keep on going to a place where people can hear. I know that there are many people who are of capible of speaking. But we need action behind them words. I am worried everyday for all the Lakota Families here on the rez. And wonder why our tribal government don't help more. As in a dream i had the grandfather tell me to call out to the four winds for help and he said they will come. Of all colors and creeds. As i do now.
There are many homeless people here on our reservation. Many with out food and heat right now. Many kids have to go with out. Sush as: clothes, food, hygene products, shoes, winter clothing to keep them warm, toys,blankets,beds and safe warm homes. And it makes my spirit hurt. I want to give all i can. But sometimes it's hard hard when i give all i have.

Pitty is what the greator gave for one another as we ask him for pitty. But courage is what my people need. It's hard for people of the rez. When they have to wake up and realize they have nothing to feed their families. That has to be hard.Even if they want to work there are no jobs, and if they find a job, they have no car and live so far out that it so hard to get to work. The warriors can't hunt even if they want to. Mothers and Fathers cry because their children go with out. And it is never ending the struggle. I often wonder if this is why the Sacred Canupa was brought to the Lakota people. Because at times prayer is all we have to get us through the day. No one can possibly know what it's like here unless you live here. I hear about so many organization saying they help the Lakota. But to many times we don't see it. If they could all work togather we could really get something done. I am trying to build a shelter here for the Lakota Oyate.

Our people need a safe warm place to go in the winter and a place to have spiritual healing in the summer. So many people can sit and talk all day. But that does not feed the mouths of the people and children. When the women and child is hurting so is the nation. And alot of the warriors are lost in this sickness. Which can be healed it can be lifted. As a Lakota Warrior women i will travel to the ends of the earth for my people. To bring jobs here so that the peole can help themselves out of poverty and bring more housing. Because they can sign up for tribal housing and it could take up to 20 years before they get a house. This saddnes me very much and is heavy. When you care so much and feel helpless. There are many needs short term and long term.

But dispite all the hardship the people do there best. They pray and keep the traditions alive. Thats what the beauty is of our people. That we endure and endure but we continue on. At times we have nothing to eat, no heat. But yet we sing our songs and dance our dances. We teach our children who they are and where they come from. We pray out to the creator wakan tanka to hear us and have pitty on us. We open our home with love and care. Even though we have nothing or maybe little to offer. And for all of you have came here to Pine Ridge know this. One day i pray that the people will not have to struggle as hard as we do now. But that we are allowed to work as every American should. That we are not treated forgotten dogs. That we can have fair justice. That we will over come what america has done to us and heal from it.

We need a treatment centers that teaches what Genocide, colonization and oppression side are. Re-educating the native people to help them see what has happen to them. Meaning the effects that happen to them. And that they can over come it if we all help each other. That's where the healing comes from within ourselves.
Wopila Tanka Echichiyapi
Autumn Two Bulls.

 

 

 

Indianerne har gjennom alle tider blitt utfordret av skjebnen. Den delen av skjebnen vi som hvite påvirket, skremmer meg. Det skremmer meg at vi tok på oss oppgaven å oppdra dem som hadde nærkontakt med seg selv og den åndelige verden som vi alle deler.

.

Hvem var vi, som hadde noen rett til å diktere?

Vi var når alt kommer til alt, like menneskelige som dem.
Vi var rett nok mye mer umoden men slik måtte det være for at ble som det ble.
Nå,  er tiden inne til å gi noe tilbake. Vil du være med å bidra?

Les mer her:...


Grådighet har mange ansikter, la oss derfor opplyse hverandre. Les om hvordan Lakota-indianerne lever i dag.

 

 
Lakota-indianernes levestandard.

Pine Ridge- og Cheyenne River-reservatene er en del av et større territorium etablert for Lakota i 1868 av

USAs regjering og senere fordelt ut til ikke-indianske nybyggere og  delt opp i mindre stammereservater.

I dag er Pine Ridge-reservatet hjemmet til ca.45.000  og Cheyenne River-reservatet hjemmet til ca. 23,000

innfødte amerikanere. Ifølge US Census Bureau,  befinner disse reservatene seg blant de fattigste fylkene

(county) i USA.

 

Kan du forestille deg at det i USA:

  • Er en folkegruppe som har den korteste levealder av noen befolkning i den vestre hemisfere, utenom Haiti?
  • Familier, barn og eldre går til tider uten mat?
  • Familier er uten muligheter til oppvarming av hjem ved temperaturer under null?
  • Innbyggerne er uten jobbmuligheter eller tilfredstillende medisinsk tilbud?

 

Lakotafolket lever under disse vanskelige forholdene:

  • Forventet levealder er 48 år for menn og 52 år for kvinner. Dette er omtrent 20 år mindre enn gjennomsnittet i USA og 30 år mindre enn i Norge.
  • Arbeidsledigheten ligger på ca 87 %.
  • 90 % av befolkningen lever under det føderale fattigdomsnivået i USA.
  • Selvmordsfrekvensen blant tenåringer er 3 1/2 ganger høyere enn landssgjennomsnittet i USA.
  • Barnedødelighet er fem ganger høyere enn landssgjennomsnittet i USA.
  • Sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, kreft og underernæring herjer befolkningen som epidemier.

På tross av strabaser og motgang,  holder Lakotafolket fast på sin kultur og tradisjoner og ivaretar  for sine barn og for verden, gammel visdom som bidrar til livskvalitet.

  • Ca  1/3 av befolkningen snakker fremdeles Lakota-språket.
  • Nesten alle fastholder  den tradisjonelle, åndelige og kulturelle tro.
  • De er pionerer i kjennskap til miljøvern og har i all sin tid levd i pakt med naturen.
  • Det er et delende samfunn - når man spiser, så spiser alle - eller ingen ...
  • Enestående håndverk, perlebroderier , hekling, sying, og maleri er kunst på sitt beste.
  • De ønsker å bevare sin kultur og finne måter å være selvforsynt.

Hjelp oss å hjelpe. Se her!

Den viktigste delen av din
oppmerksomhet som
du 
kan gi et annet
menneske er din
oppriktighet!

 

 "Å gi, motta og dele!"

Foto: Kristian Fredheim

 

Hvordan er det mulig at vi som hvite tok oss slik til rett i et land som var så rikt på tradisjoner ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har alle hørt om utvandrerne og amerika farerne. Vi har drømt og prøvd å forestille oss deres strabaser og hørt om deres suksess. Vi har lyttet til deres historier da de kom hjem og uten tanke på dem som var der fra begynnelsen, tatt det for gitt at alt løste seg til et felles beste. Vi hører om indianere, samer og andre urfolk og tenker: "Så synd, hvordan kunne dette skje?". Vår bevissthet vil ikke være ved at vi har bidratt til at deres kulturer dør ut.

Jeg har en drøm med Martin Luther King, at vi en dag kan sette oss ned ved et bord som brødre.
Uavhengig av farge, tro eller mening kan vi møtes og dele av det som fra tidenes morgen har blitt satt frem.
Vi har så mye til felles som vi kan gi og motta fra hverandre, problemet er bare at vi ikke ser virkeligheten i øynene.

Vi ser ikke før vi tror det! "Det", blir en virkelighet som ansvarliggjør oss!
Derfor sier vi at bevisstheten åpner dører vi ikke kan se!
Hjelp oss å hjelpe dem som mer enn noe, har fått møte vår fortreffelighet!

Jeg beklager på vegne av dem som har lidd smerte at jeg som en av de hvite ikke visste bedre!

Bli med og støtt den gode sak!..følg linken

 

Med ydmyk hilsen Kristian Fredheim

 

Perspektiv

Fotograf: Kristian Fredheim