Oppriktig.no

Når jeg var ti år, begynte jeg å interessere meg for dikt. Dette syntes min mor var veldig bra. Det gikk i Andre Bjerke og Inger Hagerup, fordi dette var lettleste dikt. Mor sa jeg burde skrive ned de diktene jeg syntes var finest, og samle dem i en bok. Dette gjorde jeg, og leste dem høyt for mor. Hun oppfordret meg til å stå på scenen å lese dikt. For hun var med i alle tenkelige lag og foreninger, så når det var arrangementer så leste jeg dikt. Det var nok veldig sært i den alderen, og interessere seg for det.

Det som var enda mer sært, var når jeg var 13 år, og skrev en forespørsel om å få være på tv i Odd Grytes: Husker du? Jeg leste inn dikt på kassett, og sendte til han. Fikk et høflig brev tilbake, hvor han takket for interessen, men hadde ikke bruk for meg i sitt program. Når jeg tenker på det i dag, så var det sikkert like greit. Samtidig oppfordret han meg til å fortsette med dikt. Det gikk noen år.

Jeg begynte på Svanvik folkehøgskole (ved Kirkenes), skoleåret 78/79. Igjen sto jeg på scenen 17.mai. Som trysling, å stå og lese diktet: Du ska itte trø i graset av Einar Skjæråsen, det var sterkt. Det var ikke fritt for at jeg lengtet litt hjem akkurat da, men det pratet jeg ikke høyt om. Det jeg ikke var klar over, var at søsteren til Nordahl Grieg, satt i salen. Hun skulle holde foredrag om sin bror, dagen etter. Samme kveld hadde vi også underholdning på skolen. Jeg leste eventyr av Prøysen. Søsteren til Nordahl Grieg kom bort til meg etterpå. Hun syntes det var morsomt at jeg interesserte meg for dikt og eventyr, og sa at det var godt å høre dikt av Skjæråsen fremført på Trysil-dialekt. Så sa hun videre at kanskje du en dag skriver egne dikt. Jeg bare fnyste av det hele. - Nei, det er best å lese andres dikt, sa jeg.